En ny skoleform for bygdeungdommen
Amtsskolene i Akershus vokste fram i en tid da Norge fortsatt lette etter gode løsninger for ungdom som hadde avsluttet folkeskole, men som verken hadde råd eller mulighet til høyere utdanning. Fra 1876 og fram til 1919 ble amtsskolene et viktig bindeledd mellom bygdesamfunnets krav og elevenes behov for praktisk og teoretisk kunnskap.
Oppstarten i 1876: Jessheim og Sandvika
De første to skolene åpnet samme år: Jessheim i januar og Sandvika i oktober. Begge startet med et ambisiøst vinterkurs på 54 uker (to vintre), men dette viste seg urealistisk. Arbeidslivet i jordbruket tillot ikke ungdom å være borte fra gårdene så lenge, og kursene ble raskt redusert til rundt 27–30 uker. Elevene gikk ofte milevis for å komme til skolen, og mange måtte avbryte i vårmånedene når våronna startet. At så mange likevel fullførte, ble sett på som bemerkelsesverdig.
Fagtilbud og praktisk orientering
Undervisningen kombinerte faglig bredde med sterk praktisk orientering. Norsk, regning, religion og historie utgjorde kjernen, mens sløyd, gårdsregnskap, håndarbeid og husstell gjorde skolen relevant for hverdagslivet i bygdene. Sommerkurs ble holdt for både gutter og jenter, og fra 1878 fikk jentene egne kurs med vekt på håndarbeid og praktiske ferdigheter. Etter hvert ble jentene også tatt opp på vinterkursene, og rundt 1906–07 var det flere jenter enn gutter i enkelte klasser.
Lærere, undervisningsform og skolemiljø
Lærerne var godt utdannet, mange med akademisk bakgrunn. De la vekt på foredrag, muntlig formidling og levende fortellinger – tydelig inspirert av folkehøgskolenes pedagogikk. Samtidig var skolene nøysomme institusjoner. Budsjettet var stramt, og lærerne måtte ofte supplere med private bokkjøp. Kong Oscar II bidro med tre større bokgaver i 1880-årene, til sammen hundrevis av bind som ble brukt flittig.
Flyttinger og manglende fast skole
Mangelen på fast tilholdssted ble etter hvert et problem. Skolene flyttet et tosifret antall ganger, alltid avhengig av midlertidige lokaler. Utover 1900-tallet vokste ønsket om en permanent amtsskole for Akershus. Forslagene var mange – Jessheim, Eidsvoll, Sørumsand og Bjørkelangen – men økonomiske hensyn og lokal uenighet bremset arbeidet.
Trusselen om avvikling og lokal motstand
Samtidig foreslo en statlig komité i 1909 å avvikle amtsskolene helt og erstatte dem med folkehøgskoler under departementet. Amtstinget svarte kontant nei. De mente amtsskolene var viktige institusjoner som hadde folkets støtte og burde styres lokalt.
Nerdrum – Akershus får en fast amtsskole
Løsningen kom fra Fet. Her tilbød kommunen gården Nerdrum – med hovedbygning, hage og jorde – til en gunstig pris. I 1911 ble eiendommen kjøpt inn, og Akershus fikk sin første og eneste faste amtsskole. På Nerdrum ble skolen utvidet med egne klasser for husstell og en praktisk klasse med tung vekt på sløyd og hagearbeid. Gymnastikksal og lærerboliger ble bygd, men internat uteble, så elevene bodde fortsatt hos folk i bygda.
Skolehverdagen på Nerdrum
Elevene beskrev Nerdrum som et sted preget av fellesskap, engasjerte lærere og en blanding av sang, arbeid og faglig utvikling. Skolen ble et møtested for ungdom som ellers ikke hadde mange slike arenaer. Den siste styreren, Eivind Berggrav – senere biskop og sentral samfunnsskikkelse – satte et tydelig preg på skolens avsluttende fase.
Avslutningen på amtsskoleepoken
I 1919 gikk amtsskolene inn i en ny ordning, og epoken slik den ble etablert i 1876, tok slutt. Tilbake står en historie om utholdenhet og lokal innsatsvilje. Amtsskolene klarte å gi unge mennesker på Romerike og i Follo en bredere horisont enn hverdagen ellers tilbød. De ble en bro mellom tradisjon og modernitet i en tid da landet var i ferd med å bygge et mer inkluderende utdanningssystem.